Førstegangsvitnemål eller ordinær kvote – hva er forskjellen?
Når du søker høyere utdanning i Norge, konkurrerer du i to hovedkvoter: kvoten for førstegangsvitnemål og ordinær kvote. Ordningen skal sikre rettferdig konkurranse mellom elever som kommer rett fra videregående skole og søkere som har forbedret karakterer som privatist. I henhold til gjeldende regler skal minst 50 prosent av studieplassene gå til kvoten for førstegangsvitnemål. Se Forskrift om opptak til høgare utdanning (2017) og Samordna opptak om kvoten for førstegangsvitnemål.
Gjeldende regler fram til 31. desember 2026
Førstegangsvitnemålskvoten
Du konkurrerer på karakterpoeng fra vitnemålet ditt, pluss eventuelle realfagspoeng og språkpoeng.
Du får ikke alderspoeng eller tilleggspoeng for høyere utdanning, folkehøyskole eller militærtjeneste.
Fag du tar opp mens du fortsatt går på videregående tas med i denne kvoten.
Du kan konkurrere i kvoten til og med det året du fyller 21 år.
Reglene fremgår av Forskrift om opptak til høgare utdanning (2017) og av Samordna opptak sin veiledning.
Ordinær kvote
Her teller alle tilleggspoeng og forbedringer du har gjort etter videregående, for eksempel privatisteksamen, militærtjeneste, folkehøyskole eller høyere utdanning.
Poengberegningen skjer automatisk i Samordna opptak. Se samordnaopptak.no.
Endringer som er vedtatt og trer i kraft fra 1. januar 2027
Andelen i kvoten for førstegangsvitnemål økes fra minst 50 prosent til 65 prosent.
Aldersgrensen i kvoten for førstegangsvitnemål heves til utgangen av året du fyller 23 år.
Poengsystemet strammes inn, og enkelte tilleggspoeng blir redusert eller fjernet.
Se ny forskrift fastsatt 11. september 2025 (ikraft 1. januar 2027), Regjeringens omtale av nye opptaksregler og HK-dir sin oppsummering. Kunnskapsdepartementet opplyser at de viktigste endringene fases inn fra og med opptaket til studieåret 2028–2029.
